Tor er tordengud og sterkest av alle gudene i Åsgård. Han har en hammer som kalles Mjølner, som ble lagd til ham av dvergene, og hammeren er en av gudenes største skatta. For uansett hva Tor slår med hammeren vil bli ødelagt. Kaster han hammeren vil han alltid treffe det han sikter på, og etterpå flyr hammeren tilbake. Jotner og troll og alle slags monster er redde for Tors hammer.
Ofte er Tor ute på tur i vogna si som blir trukket av to geiter, og da flyr han over himmelen. Når han slår på skyene blir det torden, og da vet menneskene nede på bakken hvem som er ute på tur.
Men det var en dag at Tor våkna og visste at noe var galt. Hammeren var borte!
Når noe går galt i Åsgård er det vanligvis luringen Loke som står bak. Loke er jotne og en luringgud. Han lika å lure folk og gjøre triks med gudene, av og til så mye at de blir sinte på ham.
Så det første Tor gjorde, var å spørre seg om Loke sto bak. Men nei, tenkte han. Ikke engang Loke ville tørre å stjele Tors hammer. Så det neste han gjorde, var å gå til Loke for å spørre om hjelp. Loke var lur, så han ville vite hva som skulle gjøres.
"Ikke si det noen," sa Tor. "Men hammeren min er borte."
Til og med Loke syntes det var dårlig nytt. Hvis det kom ut at Tor hadde mista hammeren sin kunne jotner og troll og alle slags monster finne på å angripe Åsgård siden de ikke lengre ville være redd for Tors hammer. Så Loke gikk til Frøya, som var kjærlighetsgudinne og krigsgudinne, og som kunne magi, og fikk låne fjærkappa hennes.
Loke tok fjærkappa på og skapte seg om til en fugl. Han fløy langt av gårde fra Åsgård for å finne ut hvor hammeren hadde tatt veien, over grensene til jotneriket hvor det bor troll og jotner og andre underjordiske skapninger.
Til slutt fikk han øye på den største og styggeste kjempen han noensinne hadde sett. Da kjempen fikk øye på Loke smilte han med spisse tenner og spurte om det var noe nytt å høre fra Åsgård.
"Det går ikke så bra. Tor sin hammer er borte," sa Loke. "Du skulle ikke vite noe om det"?"
"Jo," sa kjempen og lo høyt og lenge. "Jeg er Trym, som hersker over jotnene. Og jeg har Tors hammer og den har jeg gjemt så langt nede i jorda at ikke engang selveste Odin, klokest av alle gudene, vil være i stand til å finne den. Jeg kan gi den tilbake til Tor om gudene lar meg få gifte meg med Frøya, som er den vakreste av alle gudinnene."
Uansett hvor mye Loke prøvde å be og trygle og lure Trym til å akseptere noe annet som betaling for hammeren, lot Trym seg ikke overtale. Gudene måtte bringe Frøya til Utgard om ni dager, ellers ville han ikke gi hammeren tilbake. Så Loke måtte fly tilbake til Tor og fortelle som sant var. Hammeren hadde blitt stjålet av Trym, som ikke ville gi den tilbake med mindre han fikk gifte seg med Frøya.
"Å nei," sa Tor, for han visste at Frøya ikke ville like det. Og det hadde han rett i. Det er viktig å huske på at Frøya ikke bare er kjærlighetsgudinne, men også krigsgudinne. Da Tor og Loke gikk inn til Frøya for å levere tilbake fjærkappa og fortelle henne at hun måtte gifte seg med en stor og stygg kjempe, ble hun så sint at hele huset begynte å riste, og alle gudene som var der inne løp ut for å unnslippe raseriet hennes.
Det ble kalt inn til et rådsmøte. For Frøya hadde gjort det klart at det ikke var snakk om at hun ville gifte seg med noen! Alle gudene snakket og diskuterte og kranglet hele dagen. De visste at de måtte få Mjølner tilbake, men ingen visste hva de skulle gjøre.
Til slutt var det bare en gud som ikke hadde sagt noe. Det var Heimdall, som av og til kan se inn i fremtiden. Heimdall foreslo at Tor skulle forkle seg som Frøya og dra til Utgard for å gifte seg med Trym.
Og sånn skjedde det at Tor, sterkest og modigst av alle gudene, ble overtalt til å kle på seg brudeklær for å få hammeren tilbake. Alle gudinnene hjalp til med å pynte ham, og bandt et slør foran ansiktet hans for å skjule det store skjegget hans.
Loke kledde seg om til en vakker brudepike og ble med Tor til Utgard. Tor var absolutt ikke glad for å ha kjole på, og på veien var hans så sint at fjellene de fløy over ble knust til grus. Loke visste at Tor ikke var like lur som ham selv, så da de kom frem sa han at Tor skulle være stille og la Loke snakke for ham.
I Utgard hadde Trym stelt til en stor fest for giftermålet med Frøya. Han ble veldig glad da han så Tor og Loke komme, og ba dem inn til bords. De satte seg til bords, og det ble servert masse mat, fem hele okser og tjue laks og hele tønner med øl og mjød. Tor satte i gang å spise og drikke, og det forsvant to hele okser og tre laks inn under sløret han hadde på seg.
Trym så på den skjønne Frøya som spiste og spiste. Nå hadde hun spist tre laks til, og drukket to tønner øl.
"Fantastisk!" sa han. "Jeg har aldri sett ei dame som spiser så mye eller som drikker så mye!"
Tor hørte ikke etter, han var for opptatt av den gode maten, men Loke forsto at her kunne det gå galt hvis Trym forsto at det slettes ikke var Frøya under sløret. "Å kjære Trym," sa Loke. "Du forstår at Frøya har ikke spist på hele åtte dager, for hun har gledd seg så til å komme hit til Utgard og gifte seg med deg! Nå som hun endelig er her kan hun greie å spise igjen!"
Trym ble så glad over å høre det at han lente seg over til Frøya for å gi henne et kyss, men han skvatt tilbake da det lynte i øynene til Tor.
Trym dulta borti Loke og sa: "Jeg har aldri sett øynene til ei dame være så skummel!"
"Så klart," løy Loke. "Du forstår... den skjønne Frøya ikke har greid å sove på åtte netter fordi hun gledd seg sånn til å komme hit til Utgard og gifte seg med deg!"
"Å, javel," sa Trym. Og siden han hadde fått hørt om hvordan Frøya hadde gledd seg til giftermålet, satte han seremonien i gang og fikk tjenerne sine til å bære inn Tors hammer og legge den foran Tor.
Tor grep tak i hammeren og svingte den mot Trym. Kjempen datt i bakken med et brak, og Tor tok av sløret sitt. Så spiste han opp resten av maten som hadde blitt satt frem til fest og dro hjem, god og mett, og godt fornøyd med å ha fått hammeren tilbake.
Ofte er Tor ute på tur i vogna si som blir trukket av to geiter, og da flyr han over himmelen. Når han slår på skyene blir det torden, og da vet menneskene nede på bakken hvem som er ute på tur.
Men det var en dag at Tor våkna og visste at noe var galt. Hammeren var borte!
Når noe går galt i Åsgård er det vanligvis luringen Loke som står bak. Loke er jotne og en luringgud. Han lika å lure folk og gjøre triks med gudene, av og til så mye at de blir sinte på ham.
Så det første Tor gjorde, var å spørre seg om Loke sto bak. Men nei, tenkte han. Ikke engang Loke ville tørre å stjele Tors hammer. Så det neste han gjorde, var å gå til Loke for å spørre om hjelp. Loke var lur, så han ville vite hva som skulle gjøres.
"Ikke si det noen," sa Tor. "Men hammeren min er borte."
Til og med Loke syntes det var dårlig nytt. Hvis det kom ut at Tor hadde mista hammeren sin kunne jotner og troll og alle slags monster finne på å angripe Åsgård siden de ikke lengre ville være redd for Tors hammer. Så Loke gikk til Frøya, som var kjærlighetsgudinne og krigsgudinne, og som kunne magi, og fikk låne fjærkappa hennes.
Loke tok fjærkappa på og skapte seg om til en fugl. Han fløy langt av gårde fra Åsgård for å finne ut hvor hammeren hadde tatt veien, over grensene til jotneriket hvor det bor troll og jotner og andre underjordiske skapninger.
Til slutt fikk han øye på den største og styggeste kjempen han noensinne hadde sett. Da kjempen fikk øye på Loke smilte han med spisse tenner og spurte om det var noe nytt å høre fra Åsgård.
"Det går ikke så bra. Tor sin hammer er borte," sa Loke. "Du skulle ikke vite noe om det"?"
"Jo," sa kjempen og lo høyt og lenge. "Jeg er Trym, som hersker over jotnene. Og jeg har Tors hammer og den har jeg gjemt så langt nede i jorda at ikke engang selveste Odin, klokest av alle gudene, vil være i stand til å finne den. Jeg kan gi den tilbake til Tor om gudene lar meg få gifte meg med Frøya, som er den vakreste av alle gudinnene."
Uansett hvor mye Loke prøvde å be og trygle og lure Trym til å akseptere noe annet som betaling for hammeren, lot Trym seg ikke overtale. Gudene måtte bringe Frøya til Utgard om ni dager, ellers ville han ikke gi hammeren tilbake. Så Loke måtte fly tilbake til Tor og fortelle som sant var. Hammeren hadde blitt stjålet av Trym, som ikke ville gi den tilbake med mindre han fikk gifte seg med Frøya.
"Å nei," sa Tor, for han visste at Frøya ikke ville like det. Og det hadde han rett i. Det er viktig å huske på at Frøya ikke bare er kjærlighetsgudinne, men også krigsgudinne. Da Tor og Loke gikk inn til Frøya for å levere tilbake fjærkappa og fortelle henne at hun måtte gifte seg med en stor og stygg kjempe, ble hun så sint at hele huset begynte å riste, og alle gudene som var der inne løp ut for å unnslippe raseriet hennes.
Det ble kalt inn til et rådsmøte. For Frøya hadde gjort det klart at det ikke var snakk om at hun ville gifte seg med noen! Alle gudene snakket og diskuterte og kranglet hele dagen. De visste at de måtte få Mjølner tilbake, men ingen visste hva de skulle gjøre.
Til slutt var det bare en gud som ikke hadde sagt noe. Det var Heimdall, som av og til kan se inn i fremtiden. Heimdall foreslo at Tor skulle forkle seg som Frøya og dra til Utgard for å gifte seg med Trym.
Og sånn skjedde det at Tor, sterkest og modigst av alle gudene, ble overtalt til å kle på seg brudeklær for å få hammeren tilbake. Alle gudinnene hjalp til med å pynte ham, og bandt et slør foran ansiktet hans for å skjule det store skjegget hans.
Loke kledde seg om til en vakker brudepike og ble med Tor til Utgard. Tor var absolutt ikke glad for å ha kjole på, og på veien var hans så sint at fjellene de fløy over ble knust til grus. Loke visste at Tor ikke var like lur som ham selv, så da de kom frem sa han at Tor skulle være stille og la Loke snakke for ham.
I Utgard hadde Trym stelt til en stor fest for giftermålet med Frøya. Han ble veldig glad da han så Tor og Loke komme, og ba dem inn til bords. De satte seg til bords, og det ble servert masse mat, fem hele okser og tjue laks og hele tønner med øl og mjød. Tor satte i gang å spise og drikke, og det forsvant to hele okser og tre laks inn under sløret han hadde på seg.
Trym så på den skjønne Frøya som spiste og spiste. Nå hadde hun spist tre laks til, og drukket to tønner øl.
"Fantastisk!" sa han. "Jeg har aldri sett ei dame som spiser så mye eller som drikker så mye!"
Tor hørte ikke etter, han var for opptatt av den gode maten, men Loke forsto at her kunne det gå galt hvis Trym forsto at det slettes ikke var Frøya under sløret. "Å kjære Trym," sa Loke. "Du forstår at Frøya har ikke spist på hele åtte dager, for hun har gledd seg så til å komme hit til Utgard og gifte seg med deg! Nå som hun endelig er her kan hun greie å spise igjen!"
Trym ble så glad over å høre det at han lente seg over til Frøya for å gi henne et kyss, men han skvatt tilbake da det lynte i øynene til Tor.
Trym dulta borti Loke og sa: "Jeg har aldri sett øynene til ei dame være så skummel!"
"Så klart," løy Loke. "Du forstår... den skjønne Frøya ikke har greid å sove på åtte netter fordi hun gledd seg sånn til å komme hit til Utgard og gifte seg med deg!"
"Å, javel," sa Trym. Og siden han hadde fått hørt om hvordan Frøya hadde gledd seg til giftermålet, satte han seremonien i gang og fikk tjenerne sine til å bære inn Tors hammer og legge den foran Tor.
Tor grep tak i hammeren og svingte den mot Trym. Kjempen datt i bakken med et brak, og Tor tok av sløret sitt. Så spiste han opp resten av maten som hadde blitt satt frem til fest og dro hjem, god og mett, og godt fornøyd med å ha fått hammeren tilbake.
Comments
Post a Comment